Our Blog

Check back here for the latest news!

Posted by Solskinnsgutta on December 23, 2016

Charity push!

(Post in English below)

 

 

Kjære familie, venner og bekjente.

 

Som en del har fått med seg jobber vi med et veldedighetsprosjekt i sammarbeid med stiftelsen Prosjekt Haiti. Vårt mål er å bygge en helestasjon på Haiti som kan behandle over 300 barn og unge hver dag! Vi er godt igang og har til nå samlet inn 67.855kr, men for å kunne gjennomføre målet om å bygge helsestasjonen mangler vi 52.145kr.

 

Vi håper at du og din familie ønsker å gi en liten julegave til barna på Haiti, så kan vi sammen utgjøre en stor forskjell for et av verdens fattigste land.

 

Med 100kr sørger du for at 10 barn får behandling av antibiotika som de ellers ikke ville fått.
Med 300kr gir du nok til å lønne lege for å behandle 100 personer som ellers ikke ville fått behandling.

 

Vipps: 17913 (Solskinn Veldedighet)

 

eller Kontonr: 1503.76.90403

 

All donasjon går selvfølgelig uavkortet til prosjektet.

 

Du kan lese mer om prosjekt på www.solskinnsgutta.no/charity/

 

Store juleklemmer fra Solskinnsgutta

 

 

English:

 

Dear family, friends and other followers.

 

As many of you might have seen we are working on a charity project in collaboration with the foundation «Prosjekt Haiti.» Our goal is to build a health clinic on Haiti that can treat over 300 children every day! We are already well on our way and have collected 67.855 NOK ($7795), but to reach our goal we are missing 52.145 NOK ($5990).

 

We hope you and your family want to give a small christmas gift to the children on Haiti so that we, together, can make a big difference for one of the poorest countries in the world.

 

By donating 100 NOK ($12) you will give an antibiotic treatment to 10 children that they otherwise would probably not get.
By donating 300 NOK ($35) you give enough to pay the salary for a doctor to treat 100 people that would otherwise probably not receive treatment.

 

Norwegian supporters:
Vipps: 17913 (Solskinn veldedighet)
Account nr: 1503.76.90403

 

Foreign supporters:
www.solskinnsgutta.no/charity

 

100% of the donations goes directly to the cause. Nothing for administration or our expenses.

 

Big christmas hugs from S/Y Solskinn

Posted by Solskinnsgutta on December 16, 2016

Dag for dag Atlanterhavet

(Post in English below)

Da har vi fått festet fra oss og jentene har dratt videre. Her kommer en LAAAANG oppdatering for dere som ønsker å lese hvordan vi har hatt det dag for dag gjennom et langt, men fantastisk seilas.

 

DAG 1
Idag er det avreise. Det kribler i kroppen til alle mann, og følelsen av at vi ikke skal se land eller andre mennesker på 3 uker er mildt sagt spesiell. Det blir et tårevått farvel på bryggen i Las Palmas med Henriette og foreldrene til Joppe og Myklebust som har kommet ned for å vinke oss farvel. Vi filmer avreisen live stream på Facebook, og til seernes begeistring blir det actionfylt. Problemene kommer tidligere enn forventet. Allerede før start ryker det fra motoren og vi aner ikke hva som er galt. I en liten time er vi usikre på om vi i det hele tatt får seilt videre. Heldigvis hadde det bare kommet luft i kjølevesken, så det ble en lett operasjon for motormann Lyng. Etter fokus på motorproblemene har vi fått den verst tenkelige starten og kapret til oss jumboplassen ut fra startblokka. Seig start, men nå er vi endelig på vei over Atlanterhavet!!

 

DAG 2
Etter en treig start venter bare mer motgang. Vi har bestemt oss for å ta den nordlige ruten over og etter et forsøk på ta innersvingen rundt Gran Canaria, klarer vi i løpet av natten å havne i en vindstille lomme.
Dagen blir brukt til bøker og avslapning. Taco blir servert til solnedgang av Kaptein Joppe og vi diskuterer om den nordlige ruten er det riktige valget.

 

DAG 3
Yippi! Vinden dukker opp og vi blåser avgårde med snuten rettet mot Karibien. Nå føler vi at vi er ordentlig på vei.

 

DAG 4
Hver dag klokken 13:00 leser vi email fra ARC, her får vi værmelding og viktige beskjeder.
Ordene som står skrevet på dagens mail gir oss frysninger. Vi får vite at flere båter har måttet snu av ulike årsaker. En båt har kjørt på en hval, men fortsetter mot St. Lucia. En annen båts kaptein har knukket armen og en annen mer uheldig båt har begynt å ta inn vann som ikke kan stoppes. Den vil gå ned mot havets dyp i løpet av noen timer. Stemningen på skuta er litt annerledes og vi prater mye om båten som er på vei ned. Redningsaksjonen er igangsatt, men vi er dessverre for langt unna til å hjelpe.

 

DAG 5
Vi fortsetter med fiske, bøker og vanlige rutiner på Solskinn. Middagen blir som vanlig servert rundt 17 tiden, fajitas. Vinden har vært god i dag og vi er fornøyde med opphentingen. Kim går av en sen vakt og pusser tenner i byssa da en stor bølge kommer for å hilse på. Stekepannen med dagens middagsrester ligger plutselig bak ovnen og kylling med saus har fordelt seg rundt omkring i kriker og kroker. Så fort kan det altså gå fra å legge seg under dynen, til full ryddings på kjøkkenet.

 

DAG 6
Dagene glir videre og alle er enige at de går fortere enn forventet. Til tross for dårlig start sniker vi oss nå innpå hovedfeltet.
Vi får beskjed om at redningsaksjonen var vellykket og skåler for det.

 

DAG 7
English breakfast blir servert til stor glede. Vi får 2 tunge fisk på kroken, men begge snørene ryker. Diskusjonen blir selvfølgelig om det var snøre eller mannen med stangen sin teknikk som var grunnen. Kim begynner å lese i boken “Hold fast” og det blir høytlesning for hele crewet fra morgen til helt til han går på vakt kl 19.30.

 

Vi holder god fart og en vindretning som fører til mye bevegelser i båten. Så vi ligger langflate nesten hele dagen. Andreas er fortsatt sjøsyk stakkars, og har bestemt seg for å gå tilbake på sjøsyketabletter.

 

Dag 8
Der forsvant vinden gitt, men heldigvis dukker solen opp. Og det gjør også skinkelåret vi har kjøpt med. Dagen blir avsluttet med taco og høytlesning.

 

Dag 9
Dagen blir started med en nydelig soloppgang og solsengen blir satt opp for første gang på krysningen. Nok en stille dag med nydelig vær og vi kjøler oss ned i det store havet.
Mykle glemte å skru av sikkerhetsbryteren til gassen i går, så han må stå for carbonara i dag selvom det er noen andres tur. Det blir høytlesning og avslutning på boken (shoutout til Henriette for godt boktips og Samuel Massie for herlig bok).

 

Båten gynger så mye at det blir et lite irritasjonsmoment når vi ikke har vind i seilene. Heldigvis kommer vinden rundt midnatt

 

Dag 10
Vind og sol! Tæning og hygge i cockpit blir brått avbrutt av at Joppe får en fisk på snøret. Ivrig som han er klarer han selvfølgelig å ta med snøret inn i Roy (den strømgenererende vindmøllen vår). Snøret blir kuttet og Roy overlever. Heldigvis blir en ny fisk dratt opp like etter.

 

Senere legger gutta seg ned i båten og ser en film og nok en fisk biter på! Den grønne doradoen blir delt i to, litt sashimi og resten stekes i pannen. Litt soya og wasabi gjør måltidet til en drøm. Det er litt av en opplevelse og spise sashimi av en fisk som levde for 30 minutter siden.

 

Dag 11
Kim blir vekket av Hansen som forteller at de har fått stor fisk på kroken. Joppe har nemlig kastet ut gårsdagens fisk som agn!
Det viser seg jo at agnet var tungt nok til å lure gutta, som kjempet med håpet i 20 minutter. Full skuffelse og fortvilelse i cockpit da gårsdagens fisk blir dratt opp i båten.
Det blir spilt noen runder med spillet gruble og Mamma Mia blir satt på i stuen.

 

Dag 12
1 desember!
Joppe og Kim overrasker resten med å pynte båten. Pakkekalender, julestrømper og flaksloddkalender blir åpnet med julelåter på anlegget. Det har vært strengt ulovlig å spille julelåter før i dag, så vi nyter det veldig. Dagen videre blir brukt til å prate om juletradisjoner og annet hygge.
Det blir dratt opp nok en dorado som blir forett før middagen alle har gledet seg til, nemlig julegrøt! Gjetting av antall fisk over Atlanteren blir gjort og blir premiert med valgfri fiskemiddag når vi kommer fram. Vi storkoser oss med grøten og har hatt en nydelig seilføring hele dagen (Mykle får mandelen som premieres med Twix).
Når kvelden kommer forsvinner vinden.
Det er helt sykt hvor mye båten gynger når vi ligger stille!!!

 

Dag 13
Vi bruker mer tid enn antatt og champagnekorken som skal sprettes halvveis har enda ikke forlatt flaskehalsen.
Mykle er sliten etter nattevakt og sover til kl 14 og gitaren som har ligget på gulvet blir endelig hengt opp av Lyng, etter x-antall såre tær. Vi trekker om nye vakter som er en fast rutine hver 4. dag. Slik at vi får nyte tider og bytting av sparringspartner.
Kim vinner over Joppe i et godt parti sjakk (Innsats= 2x mækkis mot bueno sjokolade).

 

Største dorado foreløpig blir dratt opp og vi nyter den gode forretten. Pasta med pølser blir servert til turens så langt beste solnedgang. Vi får en stygg ål lignende fisk på kroken som ikke var like fristende å spise så det blir catch and release. Styggen blir kastet ut, men lander uheldigvis på badetrappen og blir liggende. Med litt latter og litt hjelp fortsetter han livet sitt på Atlanterhavet.

 

Dag 14
Etter juletradisjonene kommer diskusjonen om hvor mange kast det gjennomsnittlig vil ta å få yatzi. Ettersom vi ikke har Google her ute er det bare en ting å gjøre. vi må finne det ut selv ved å telle antall kast til 6 like terninger hele 500 ganger. Vi tipper på hvor mange og begynner kastingen.
Idag er det nesten helt vindstille, så Solskinn holder en fart på 1 knop. Lite fart betyr alltid bading. Det blir hopping fra tau og lek rundt båten før forslaget om å ta ut dinghyen for å stå wakeboard kommer opp. Det er litt ork å få den på vannet, men vi blir enige om at dette er en idé vi ikke kommer til å angre på. Båten blir satt på vannet og morroa starter. Følelsen av å stå på en treplate uten bindinger midt på Atlanteren gir en utrolig frihetsfølelse og er nesten litt uvirkelig. Triksing med og uten badebukse, rumpekjøring, magekjøring, alt man kan få til på planken blir prøvd.

 

Under morsomhetene klarer ikke en svømmende Mykle å nå igjen Solskinn som har økt fart. Hansen sin redningsaksjon ender med fiskestang på sjøen, til frustrasjon for de som har tippet på mange fisk over havet.
Wakeboardingen blir avsluttet raskere enn noen gang. Når det blir ropt “FINNER I VANNET!!”, ser Joppe ut som en flyvefisk der han spretter opp i dinghyen. To finner blir til fire og fire finner blir til åtte. Og vi blir raskt enige at disse beveger seg langsommere enn delfiner. Vi kaster oss i dinghyen, mens Mykle passer Solskinn og hvaljakten er i gang! Vi kommer så nærme at vi blir engstelige for å kjøre på hvalene før de dykker ned i det store blå.
Vi drar tilbake i Solskinn hvor vi spiller spillet vi fikk i dagens kalender og matlagingen starter.
Midt i matlagingen dukker hvalene opp igjen rundt båten og det blir nok en hvaljakt. Denne gangen kjører vi så nærme hvalene at motoren blir satt i fri i frykt om å krasje med de.
Tilbake på Solskinn nyter vi middagen i mørket til lyd av hval som skyter vann opp i luften ved siden av båten.
Idag føler vi oss litt heldigere enn vanlig.
For en dag!

 

Dag 15
“ALLE MANN PÅ DEKK!” rommer det i lugarene kl 9. En test gjort av Lyng og Mykle som gutta består ved å komme seg i cockpit i løpet av noen sekunder. Vinden har dukket opp og dinghyen som blir dratt bak båten skal opp. Det blir en litt mer hektisk jobb en antatt og glosene sitter litt løst hos en trøtt gjeng. Stemningen blir litt amper blant gutta og det blir en prat i cockpit for å ordne opp. Etter en ventilering og juletradisjoner er stemningen god igjen. Vi har ganske lite vind, men den får oss fremover. Liten vind betyr mulighet for kortspill i cockpit og vi spiller Hjerter fram til middag. Hansen lager en deilig chorizonara og før middag skåler vi med bobler for at vi har nådd HALVEIS!!! Vinden tar seg opp mot natten.

 

Dag 16
Kl 06.30. Vi har nå to batteridrevne adventslys som flakker i cockpit. Lyng serverer kaffekakao mens vi venter på soloppgangen med morsomt besøk av flyvefisk. Vinden forsvinner og det blir bading og tæning igjen. Noen litt frustrerte over null vind, andre likegyldig. Vi spiller siste runde med Hjerter hvor poengene skrives inn i vår konkurransebok. Joppe og Kim spiller et langt og godt parti sjakk med leverpostei, makrell i tomat og sjokolade i potten. Joppe går av med seieren. Pasta bolognese blir servert til middag med 8m/s vind til dessert. Mens dette blir skrevet blir vi nesten truffet av flyvefisk, rakkeren lander i cockpit og vi blir overrasket av hvor fin og blå den er.

 

Dag 17
En dag med rolig sjø og nokså stabil vind. Vi holder kursen sørover i håp om å treffe et lavtrykk. Vi har fått med 2 julebrus ombord og den ene blir brukt som premie for kveldens spørrespill. Etter dette finner gutta som ikke skal på vakt køyen.

 

Dag 18
Nydelig soloppgang etterfulgt av mulig den varmeste dagen hittil. Det steker i cockpit, og solskinn har blitt forvandlet til en flytene ovn. Heldigvis med mulighet til å henge seg etter badetrappen. Alle skal ha et foredrag uten mulighet til Internett og Andreas har sitt om 2 verdenskrig.
Vi avslutter dagen med noe øl, fake stearinlys og kortspill i cockpit.

 

Dag 19
Vi forundres fortsatt over at vi møter fugler midt på Atlanterhavet. Vi har alltid hørt at det var et tegn at man nærmer seg land, men vi har sett fugler hele veien. Avslapning i cockpit og vi skriver opp ting til hver vår bucket list. Værmeldingen sier at det skal blåse opp, så vi bytter forseilet til et mindre seil. Pakking av seil er litt annerledes her enn hjemme på plenen i Asker. Tunanara (carbonara med tunfisk) blir disket opp av Bye mens resten skummer i quizboka. Andreas forteller Kim alle spørsmålene over walkietalkie, så han ikke blir ensom i byssa.
Etter middagen er det lang prat om hvitevarer og hva man ønsker seg på kjøkkenet hjemme. Folk sniker seg til sengs, mens Hansen skal på vakt.

 

Dag 20
9 desember og Kims bursdag! Flaske sprettes og dagen blir brukt til avslapning i cockpit. Middagen blir en salt, salt pasta ala Hansen. Mykle har sneket med seg gaver fra Kims familie og en mail proppet med gode ord fra familie og venner blir lest høyt i stuen. Det er ubeskrivelig rart å høre meldinger fra folk hjemme etter så mange dager på sjøen og Kim blir rørt til tårer.

 

Dag 21
3 uker, shit dette havet er svært!
I dag har vi fått knallbra vind, så bra at 7-tallet på knopmåleren blir en skuffelse.

 

Dag 22
Vi begynner å nærme oss og det merkes! Samtaleemne går mer og mer i hva vi gleder oss til. Ellers går det ofte i hva vi savner og hva vi gjerne ville hatt.
Trekninger om sengeplassene når vi kommer fram blir tatt. Og nå som vi har gått tom for den gode maten blir det trekning av Forsvarets feltrasjoner, vi skulle jo vært framme og spist mat på restaurant i vår beregning.

 

Dag 23
I natt har vi hatt så mye vind at forseilet har spjæret litt. Bølgene har vært oppi 5 meter og vi har nå revet seilene. Mykle er en helt og går for matlaging istedenfor feltrasjoner igjen.
Etter middag har Kim foredrag om kamera med praktiske øvelser og terningkast på bildene resten tar. Joppe har sett Ole brum etterfulgt av Pearl Harbor, begge like givende filmer. Mykle tar oppvasken ved rekka og Kim er på vakt. Plutselig ut av en stor bølge spreller vår nye kamerat. Han tar et høyt svev og sikter seg selvfølgelig inn på den åpne luken. Kim ler høyt av synet og latteren blir raskt etterfulgt i stuen hvor det nå ligger en flyvefisk og spreller.

 

Dag 24
Etter de siste beregningene blir dette vår siste ordentlige dag på Atlanteren før St Lucia. Været nærmere karibien viser seg å være mer ustabilt og det dukker ofte opp mørke skyer bak oss som tar oss igjen. Disse blir kalt squalls og har med seg mye vind og regn. De varer som regel kort, men det føles som om himmelen faller ned. Om kvelden er det på med HH-jakken, men om dagen er det av med alt og fram med shampoo og såpe. Deilig å få skylt av seg saltvannet.
Månen har fått med seg at det er vår siste kveld og gjør seg rund og fin for anledningen. Vi nyter øyeblikket og tanken på de siste ukene. Følelsen av å legge seg i kveld er en blanding av dagen før 17mai, juleaften, lønningsdag og sommerferie. For i morgen er vi framme. Øynene lukkes og man venter på å bli vekket av en som roper “land o hoi”

 

Dag 25
“Joppe, kom opp hit.”
“Ser du det i horisonten der?” Sier Kim med et stort smil.
“Jeg henter glass og bobler!!” Sier joppe løpende ned i byssa.
Gleden av å rope Land o hoi er stor. Og enda raskere enn alle mann på dekk-testen står vi alle å stirrer mot horisonten. Det er en rar følelse å se land etter så lang tid på sjøen. Vi skåler og ler av at vi snart skal sette føttene på land.
“Dette er helt sjukt gutta”
“Gleder meg til den GT’en”
“Jeg skal ha en femretters middag i dag”
“Jeg skal droppe forretten og ha 2 deserer”
Er noen av frasene som dukker opp.
Det er en vill gledesrus når vi seiler igjennom målstreken skapt av en gul bøye og en dommerbåt.
Rett etter målstreken kommer den tyske familiebåten “teamgeist” i dinghyen sin med kald øl til alle mann og vi hyler de nedpå som de sjørøverne vi er. Vi kommer fram til bryggen hvor det står to blonde norske venninner og vinker oss i land.
Etter bamseklemmene er unnagjort blir vi servert rompunch og Ida og Karine byr på romshot.
Vi tar seilturens viktigste ankerdram, Kaptein Gjelseth holder tale og vi skåler for at vi har klart å krysset det store Atlanterhavet.

 

Atlanterhavet har vært en opplevelse vi aldri vil glemme.
Nattvakter med en utrolig stjernehimmel og dype samtaler. Bade med 7000 meter vann under seg. Følelsen av å aldri kunne stå uten å holde seg fast eller ligge stille i senga, og ikke minst følelsen av å ikke se land eller andre mennesker på 24 dager!
Dette har vært en opplevlse som vi vil huske resten av livet, og vi, som den lille familien vi har blitt gleder oss utrolig mye til de neste fire mnd her nede i Karibien.

 

Vi har nå hatt noen magiske dager her på St Lucia, eller paradis som de lokale kaller det. Og paradis er det virkelig! Med jentene på besøk har vi kost oss med god mat, hyggelig samtaler og ikke minst solnedgang på stranden med kjelen fylt opp med rompunch. Blandt 152 båter i cruising divisjonen kom vi på 90. plass, noe vi sier oss greit fornøyde med etter fem dager vindstille. Vi var 1 av 7 båter som ikke brukte motor og Joppe mottok pris som den yngste Skipperen i regattaen.

 

Båten har nå vært på land her i St Lucia i tre døgn pga noe problemer med roret og skal bli satt på land ila dagen. Med en gang båten treffer vannflaten setter vi kurs sørover mot Tobago, hvor vi skal feire jul med Kasper, Geir, Christian, Albian og Alfred. Vi gleder oss ekstremt.

 

Håper alt står bra til hjemme i julestria.

 

Store klemmer fra
Solskinnsgutta

 

 

English:

DAY BY DAY ON THE ATLANTIC OCEAN

We are done celebrating the crossing and our girls has moved on to New York. Here comes a LOOOOONG update for those of you who wants to read about our crossing day by day.

 

DAY 1
Today we are leaving. The whole crew has that tingly feeling about the fact that we are not going to see land or other people in around three weeks. There is a lot of tears during our farewells in the marina in Las Palmas with Henriette and the parents of Joppe and Myklebust that had taken the trip down to say goodbye. We stream everything live to Facebook, and to the excitement of our viewers it becomes filled with action. The problems arrive earlier than expected. Already before the start of the race the inside of the boat gets filled with smoke and we have no idea what’s wrong. For about an hour we are not sure whether we get to sail on or not. Luckily there was only a little bit of air in our cooling fluid, so this turns into an easy job for our engine man, Lyng. The focus on the engine problems gives us the worst thinkable start and gave us the last spot over the start line. This is irritating, but we are finally on our way over the Atlantic Ocean!!

 

DAY 2
After a slow start, more adversity is awaiting. We have decided to take the northern route over the sea, and after trying to take a shortcut close to Gran Canaria we manage to end up in a windless spot. The day is used for books and relaxation. Taco is served at sunset by Captain Joppe and we discuss whether the northern route is the right choice.

 

DAY 3
Yahoo! The wind arrives and takes us on our way towards the Caribbean. We finally feel that we are on our way.

 

DAY 4
Every day at 1:00 PM we download emails from ARC and everyone else who sent something to us. Here we get the weather forecast and other important messages.

 

The words in one of todays mails makes us shiver. Many of the boats had to turn around. One boat hit a whale, but continues to St. Lucia. One boats captain has broken his arm and another has started taking in water. It will go down into the deep ocean in a few hours. The mood in the group is a little different than usual and we spend much time talking about the boat on its way down. The rescue of the crew has started, but we are, unfortunately, too far away to help.

 

DAY 5
We keep fishing, reading books and our normal routines on Solskinn. The dinner is served around 5 PM, fajitas. The wind has been good today, and we are really happy with our speed. Kim end his night watch duty with brushing his teeth in the galley. Suddenly a big wave comes to say hi and the pan with the scraps from dinner flies behind the oven and chicken with sauce has diverted and hidden into what seems to be every nearby crack and corner.

 

DAY 6
The days steadily move on and everyone agrees that they go faster than expected. Despite a bad start we are slowly but surely gaining on the main group of boats. We are told the rescue operation of the crew on the sinking boat is successful and holds a toast for them.

 

DAY 7
English breakfast is served in the morning. We get two heavy fishes on our hooks, but both the lines snap. The discussion is of course whether it was the line or the technique of the fisherman that caused them to get away. Kim starts to read out loud from the book“Hold Fast”and everyone in the crew listens from the morning all the time until he goes on duty at 7:30 PM

 

DAY 8
The wind suddenly disappears, but luckily the sun comes out in its place. Our big Ibérico ham is brought out and we munch the delicious meat outside. The day is ended with tacos and read out loud from the book.

 

DAY 9
The day commences with a beautiful sunset and the sun tanning bed is set up for the first time in the crossing. Another calm day with beautiful weather. We cool down in the big sea. Myklebust forgot to turn of the propane safety switch yesterday, so he has to make Carbonara today even though it is someone elses turn. We continue the read out loud and finish the book in the evening (shout out to Henriette for good book tip and Samuel Massie for a great book).

 

The boat is rocking so much that it turns into something really irritating when we dont have wind in the sails. Luckily some wind arrives at midnight and we slowly continue on.

 

DAY 10
Wind and sun! Taning and coziness in the cockpit is suddenly interupted by Joppe hooking a fish. He gets excited and in the chaos he manages to get the line tangled into Roy (our power generating windmill). The line gets cut and Roy survives. Luckily a new fish gets pulled out of the water right after.

 

The boys lays down in the boat and watches another movie when another fish bites. The green dorado (mahi mahi) is cut in half, some sashimi and the rest is cooked in the pan. Some soy and wasabi makes this meal a dream. It is quite the experience to eat sashimi of a fish that lived 30 minutes ago!

 

DAY 11
Kim gets woken up by Hansen whom can impart that a big fish has just gotten hooked on. Joppe has used yesterdays fish as bait! Turns out the bait was heavy enough to trick the guys. We fought with hope for about 20 minutes. Full dissapointment when yesterdays fish is pulled into the boat. We play a few rounds of Gruble and Mamma Mia is being shown in the living room.

 

Day 12
December 1st! Joppe and Kim surprises the rest by decorating the boat. Gift calendar, christmas stockings and lottery calenday is opened while christmas songs play on the sound system.

 

We pulled up another Dorado that became an appetizer before the dinner everyone has been looking forward to, Norwegian christmas rice porridge. We enjoy dinner until the wind disappears again in the evening. It is incredible how much the boat moves when we have no wind!!!

 

DAY 13
We use alot more time than planned and the champagne that is supposed to get popped halfway has not yet been touched. Myklebust is tired after his night shift and sleeps until 2 PM. The guitar that has been laying on the floor is finally hung up in the roof by Lyng. We get new watch duty times so we get a new partner and a different time of day.

 

The biggest dorado yet is pulled out of the water and we enjoy the delicious appetizer. Pasta with pieces of hot dog is served with the best sunset of the trip thus far. We also get a really scary looking, ugly eel with long teeth on the hook. We didnt want to eat it, so today we practice catch and release.

 

DAY 14
Today it is also almost no wind, so Solskinn keeps a speed of about 1-2 knots. Low speed means that we swim and play. We jump from the boom and swing from a rope in the mast. Then we decide to get the dinghy out so we can wakeboard. It is a hassle to get it on the water, but we agree that this is an idea we will not regret. The feeling of surfing on a wooden plank without bindings in the middle of the Atlantic makes you feel incredibly free. Everyone tried to do cool tricks (with and without clothes on). Riding on your butt, on your stomack, everything possible on the plank is tried.

 

During our fun and games a swimming Mykle can not catch up with the boat while holding a beer in his hand. Hanson tries to save him by throwing him a rope that hooks onto one of our swimming poles. It falls from the boat into the water.

 

The wakeboarding is ended faster than ever. Someone yells ”FINS IN THE WATER!”and Joppe jumps into the dinghy like a flying fish. Two fins turns into four and four fins becomes eight. These are not dolphins, but whales! After riding after them they disappear into the deep, so we go back to the boat.

 

While cooking the whales show up once again. This time w eget so close to the whales that we have to put the engine in free out of fear of hitting them with the propeller. Back on Solskinn we enjoy the sound of whales shooting water up into the air next to our boat.

 

Today we feel luckier than usual. What a day.

 

DAY 15
”ALL MEN ON DECK!” we can hear from our cabins at 9 AM. An emergency drill test started by Lyng and Myklebust is passed by when the boys enter the cockpit in a few seconds. The wind has showed up and the dinghy that is pulled behind the boat is coming back on board. It turns out to be a harder job than we thought it would be, and the language is a little rougher than it should be among the tired crew. We have a talk in the cockpit to sort it out. After venting and a few christmas traditions all is good.

 

We dont have too much wind, but it moves us forward. We play the card game hearts in the cockpit before dinner. Hansen makes delicious chorizonara (Carbonara with chorizo sausage) og we cheer with champagne since we have reached half way over the sea!

 

DAY 16
6.30 AM. We have two battery ran advent lights flickering in the cockpit. Lynd serves coffe with cocoa while we wait for the sunrise. The wind disappears and we swim and tan all day again. Some of us are a little frustrated over no wind, others dont care. Joppe and Kim plays chess and bet their precious supplies on their win. Pasta Bolognese is served for dinner and the weather gods serve 8 m/s wind for dessert! While this is written we are almost hit by a flying fish. We are impressed of how nice and blue it is.

 

DAY 17
Another day with calm seas and quite stable wind. We move south in the hopes of hitting some winds. We compete for one of two christmas sodas in a quiz.

 

DAY 18
Amazing sunrise followed by the warmest day thus far. The cockpit is cooking and Solskinn is transformed into a floating oven. Luckily we can hang after the boat in the cool water. Everyone is supposed to give a presentation on something that interests them, Andreas gives one on the cold war and the events leading up to it. We end the day with a few beers, fake candles and card games in the cockpit.

 

DAY 19
We are still amused by seeing birds in the middle of the Atlantic. We have always heard that birds are a sign of getting close to land, but we have seen birds the whole way. Some o fus update and some make our bucket lists. The weather forecast tells us that some strong weather is coming, so we swap our foresail for a smaller one. Packing sails is different at sea than on the lawn in Asker. Tunanara (Carbonara with tuna) is made by Kim while the rest competes in a quiz from our book. Andreas says all the questions in the walkie talkie so that Kim doesnt get lonely in the galley. After dinner we have a talk about kitchen machines and what we want to have at home.

 

DAY 20
9th of December and Kims birthday! A champagne is opened and the day is used for relaxing in the cockpit. The dinner is a very salty pasta a la Hansen. Myklebust hid some gifts from Kims family on board and emails filled with good words from family and friends are read out loud in the living room. It is touching to hear messages from the folks at home after so many days at sea and Kim cant stop but shed a tear.

 

DAY 21
Three weeks, shit this sea is HUGE!
Today we have had amazing winds, so good that seeing 7 knots on the speedometer is dissappointing.

 

DAY 22
We are starting to get close, and we can feel it! The conversations are about what we are looking forward to do on land and what we miss and wouldve liked to have. Most of our food is gone and we move over to field rations donated by the Norwegian Military. We were planning to be in St. Lucia by now!

 

DAY 23
Tonight we had so much wind that the sail ripped a little. The waves were at least 5 meters tall (16 feet) and we have reefed the sails a lot. Myklebust is a hero and makes a proper dinner out of what we have instead of the field rations. After dinner Kim holds a course about camera usage with practical tasks. Joppe watches Winnie the Pooh and Pearl Harbor, both great movies.

 

Myklebust does that dishes outside in a bucket and Kim is on duty. Suddenly out of a big wake a new buddy jumps out. He flies high and aims into the open hatch into our boat. Kim laughs at what he sees and the laughter is soon followed by those in the living room that finds a flying fish wobbling around on the floor.

 

DAY 24
This will probably be the last day at sea before St. Lucia! The weather is more unstable than before and many dark clouds catch up with us and brings with them a lot of rain and wind. They dont last long, but it feels like the heaven falls down on you. In the evening we put on our Helly Hansen jackets, but during the day we take everything off and get out shampoo and soap. It feels great to wash off all the salt water on our bodies.

 

The moon is large and round and we enjoy our last moments at sea. The feeling of going to bed tonight is a mix between the night before 17th or May, Christmas eve, summer vacation and salary day. The eyes are closed awaiting getting woken up by someone yelling ”Land Ahoy!”

 

DAY 25
”Joppe, come up here”
”Do you see that in the horizon?” Kim says with a big smile
”Im getting glasses and champagne!!” Joppe says while making his way into the galley.

 

The joy of yelling land ahoy is big. Everyone arrives even faster than on the test we had the other day. Some of the things being said:
”This is insane, boys”
”Im looking forward to that Gin Tonic!”
”Ill have a 5 course dinner today”
”Ill drop the appetizer and will have 2 desserts instead”
An amazing sense of happiness goes through us as we sail over the finnishing line made by a yellow buoy and a judge boat.
Just after the finnishing line the German family on the boat ”teamgeist” shows up in their dinghy with cold beer. We chug them down as the pirates that we are! We arrive at the dock where two beautiful blonde friends awaits our arrival.

 

After the hugs are done the ARC-workers serve us rum punch and Ida and Karine offers rum shots.

 

We complete the most important anchor dram of the trip. Captain Gjelseth holds a speech and we cheer for managing to cross the great Atlantic Ocean.

 

This is an experience we will never forget. Night watches with an incredible starry sky and deep conversation. Swimming with 7000 meter water below. The feeling of never being able to stand without holding on to somehting or lay still in bed. Not seeing land or other people in 24 days!

 

This has been an experience we will remember for the rest of our life, and we, as the little family we have become are looking forward to the next four months that we are going to spend here in the Caribbean.

 

We have had some magical days here in St. Lucia, or paradise as the locals calls is. And it really is paradise! With the girls visiting we have enjoyed a lot of good food, good conversation and not least sunsets on the beach with a caserole filled with rum punch. Out of 152 boats in the cruising division we got 90th, something we are happy about considering we laid still for 5 days and since we are one of few boats that did not use our motor to move the boat. Our Captain Joppe received a price for being the youngest skipper in the regatta.

 

The boat has been on land here in St. Lucia for about three days because of problems with the rudder. At once when the boat hits the water we are going towards Tobago where we are going to celebrate christmas with Kasper, Geir, Christian, Albian and Alfred. We are looking so much forward to this!

 

We hope everything is well at home!

 

Big hugs from
S/Y Solskinn

Posted by Solskinnsgutta on December 14, 2016

JÆDDÆÆ, ATLANTERHAVET KRYSSET!!

(Post in English below)

 

Etter alt fra vindstille dager til full storm i kastene og 5 meter høye bølger har vi endelig krysset Atlanterhavet. 24 døgn, 2700 nautiske mil, og på gamlemåten helt uten motor.
Uforståelig hvor stort det havet er, og like ubeskrivelig hvor deilig det er å se land igjen! Null tid til status, nå skal det feires!!
Oppdatering på turen kommer om noen dager

 

 

English:

 

YEEEEEAH, CROSSED THE ATLANTIC!!

 

We´ve had days with no wind at all, days with full storm, and everything in between. 24 days, 2700 nautical mailes, done the old way with no use of engine.
It´s unimagimable how big the ocean is, and an amazing feeling to see land on the other side!!
No time for long statuses, celebration next!
Update on our crossing will come in a couple of days.

Posted by Solskinnsgutta on November 20, 2016

ATLANTERHAVET!!

(Post in English below)

 

Til alle dere der hjemme, da har tiden endelig kommet for vår store test, Atlanterhavet. Vi er utrolig spent på hvordan det blir å leve tre uker på en liten seilbåt uten land i sikte, men gleder oss enormt mye! I regattaen vi deltar i konkurrerer vi mot 240 andre båter, blant disse er vi det yngste crewet og Joppe den yngste skipperen. For dere som har lyst til å følge oss gjennom hele regattaen kan dere laste ned appen YB Races. På appen trykker du på “ARC AND ARC+». Videre velger du “ARC 2016 – Gran Canaria to St Lucia» Her kan dere se hvilken plass vi ligger på, kursen vår og hvor mange knop vi gjør.
Eller så kan man gå inn på nettsiden: http://www.worldcruising.com/arc/eventfleetviewer.aspx

 

Håper alle hjemme får noen fine uker inn mot jul. Vi satser på å kunne gi lyd fra oss om tre ukers tid.

 

Store klemmer fra Solskinnsgutta

 

 

English:

 

THE ATLANTIC OCEAN!

 

The time has finally come for our big test, the Atlantic Ocean. We are a little anxious about how these next three weeks are going to be on a small sailboat without seeing any land, but we are also looking a lot forward to it! We are competing against 240 other boats, and we are the youngest crew out of them all and Joppe as the youngest skipper. If you want to follow our progress during the crossing, download the app called «YB Races». In the app you click «ARC AND ARC PLUS» and then choose «ARC 2016 – Gran Canaria to St Lucia». Here, you can see what position we are in, our course and how fast we are going.
Or check out the website: http://www.worldcruising.com/arc/eventfleetviewer.aspx

 

We hope everyone will enjoy their time going towards christmas at home while we are at sea. We hope you will be able to hear from us in about three weeks!

 

Big hugs from S/Y Solskinn

Posted by Solskinnsgutta on November 2, 2016

Motorproblemer, igjen…

(Post in English below)

 

Nå skulle vi gjerne sendt dere en status om at vi hadde kommet oss vell frem til Las Palmas, men det kan vi dessverre ikke. Da vi kastet loss fra Madeira kom vi oss en snau time ut i Atlanterhavet før vi oppdaget store mengder hvit eksos fra motoren. Vi fant ut at vi mest sannsynlig hadde fått en lekkasje i sylinderen, noe som fører til mengder med damp i eksos ut bak båten. Derfor ble vi dessverre nødt til å snu skuta og komme oss tilbake til Madeira.

 

I dag har vi hatt mekaniker på besøk, men uheldigvis ville delene vi trenger for å fikse lekkasjen ta en uke å sende. Vi har funnet ut at vi ikke har tid til å vente på delene her, så nå vender vi igjen snuten mot Las Palmas, men denne gangen uten motor. Vi håper på mye vind og at vi ankommer Las Palmas utpå fredagen en gang. Hører dere derimot ikke fra oss på noen dager kan dere regne med at vinden har forsvunnet og at vi ligger å dupper uti Atlanteren et sted.

 

Vi reiser med godt mot og ser på dette som god trening til Atlanterhavskrysningen, hvor vi har bestemt oss for å gjøre det på gamlemåten, helt uten motor!

 

Ha en strålende start på November der hjemme.

 

– Klemmer Solskinnsgutta

 

 

English:

 

ENGINE TROUBLE, AGAIN…

 

We would’ve loved to post a status about us arriving safe and sound to Las Palmas, but unfortunately that is not the case. We managed to get about an hour out into the Atlantic Ocean when we noticed a lot of white smoke coming out of our exhaust system. After some troubleshooting, we found out that we probably have a leak in the cylinder, causing steam in the engine. We had to turn the boat around and go back to Madeira.

 

We had a mechanic look at the problem. The parts needed to fix it takes about a week to arrive, which we don’t have time to wait for. Therefore we have now set sails towards Las Palmas once again, this time without the use of our engine. We cross our fingers for good winds and will hopefully arrive Friday afternoon. If you don’t hear from us in a few days, there is no wind and we are probably drifting around in the Atlantic somewhere.

 

We travel with high hopes and consider this good training, as we have decided to, when the time comes, cross the Atlantic the old fashioned way, no engine.

 

We wish you a great start to the new month!

 

– Hugs, S/Y Solskinn

[efb_likebox fanpage_url="http://www.facebook.com/sysolskinn" fb_appid="OPTIONAL_SEE_FAQ" box_width="250" box_height="300" responsive="1" show_faces="1)" show_stream="0" hide_cover="0" small_header="0" hide_cta="1" locale="default en_US"]